Takløft kan være en smart måte å utnytte boligen bedre på. Man kan få økt BRA, økt bruksverdi og samtidig økt verdi på boligen. Imidlertid er dette et omfattende prosjekt som krever god planlegging og søknad til kommunen. I denne artikkelen går vi gjennom prosessen, priser og gir deg tips til hvordan du kan organisere prosjektet.
Et takløft er rett og slett det det høres ut som, man løfter taket for å gi en etasje ekstra takhøyde. Mange har en halvetasje eller råloft som egentlig er lite brukervennlig. Med et takløft kan man få tilstrekkelig takhøyde til å bygge ut dette til en selvstendig etasje, og dermed få vesentlig større boareal. Takløft forveksles gjerne med takopplett. Ved et takopplett løfter man kun en del av taket, for eksempel ved å justere vinkelen på et saltak og løfte den ene siden. Dette er ofte en enklere prosjekt enn et takløft, men vil til gjengjeld også ha mindre effekt.
Takløft krever nøye prosjektering på forhånd, og det krever en dyktig arkitekt som forstår seg på bærekonstruksjoner. Her er det viktig å ha full kontroll på alle regler og forskrifter, samtidig som man kan finne en rominndeling som er brukervennlig og appellerende. Dersom man løfter taket i forbindelse med utbygging av råloft, må man ofte montere trapp som også medfører endringer i etasjen under.
Det er også viktig å sørge for at man får innvilget byggetillatelse. Et takløft teller som et påbygg i henhold til loven, og må alltid søkes om. Dette må være i orden før man setter i gang med selve arbeidet, og her kommer arkitekten godt med. Det er nemlig slik at et takløft er såpass omfattende at du trenger et ansvarlig foretak til å søke på dine vegne, og dette er som regel arkitekten. Ettersom dette er en strukturell endring på av bygningen, vil det stilles ganske strenge krav knyttet til kvalitet og sikkerhet. De konkrete reglene kan variere noe fra kommune til kommune, og i tillegg må man forholde seg til reguleringsplanen, som kan variere helt ned til hver enkelt tomt.
Takløft innebærer ofte komplekst tømrerarbeid med bæring og tak, så det er viktig å finne en godt kvalifisert entreprenør. Det kan imidlertid være vanskelig for en ufaglært og uerfaren byggherre å vurdere hvor kompetent en håndverker er. Det finnes dessverre mange useriøse aktører i bransjen, og det er nok av skrekkhistorier om byggeprosjekter som har gått dukken på grunn av ukvalifiserte håndverkere. Derfor er det viktig å være påpasselig når man skal finne entreprenører til jobben.
For å være sikker på at man skaffer kompetent arbeidskraft, blir det mer og mer populært å bruke tjenesten Byggstart.no. Her finner du entreprenører og håndverkere som har vært gjennom en grundig kvalitetskontroll, og du kan alltid være trygg på at du kommer i kontakt med fagfolk som holder høy kvalitet. Registrer prosjektet ditt her, og du vil bli matchet med aktører som kan bærekonstruksjoner og har takløft som sitt spesialfelt.
Det er imidlertid lurt å takke ja til befaring fra flere forskjellige aktører. På den måten kan du sammenligne tilbudene, og ta et valg basert på tidsbruk, kompetanse og personlig kjemi. Og ikke minst prisen, som ofte er noe hele prosjektet står og faller på. Når du har flere tilbud å sette opp mot hverandre, vet du har du alltid får en konkurransedyktig pris.
Selv om du går gjennom tjenester som Byggstart.no for å skaffe håndverkere, er det viktig å være nøye og grundig når du skal skrive kontrakt. Dette er noe som vil gagne både deg og entreprenøren. Selv om du vet at du har med en seriøs aktør å gjøre, vil det lønne seg å vite at dere er enige om hva arbeidet faktisk innebærer på forhånd. For å unngå misforståelser burde du passe på å beskrive prosjektet så detaljert som mulig. Ta gjerne også for dere hvordan dere forholder dere til forskjellige problemer som kan oppstå underveis. Det kan for eksempel være om det er forsinkelser på materialer, eller om det skulle vise seg å være feil i tegningene fra arkitekten. Dersom man har en åpen og god dialog hele veien, vil det være med å bidra til at hele prosjektet flyter bedre. På denne siden kan du finne forslag til kontrakter ved kjøp av håndverkertjenester utarbeidet av Forbrukerrådet, disse kan det være lurt å ta utgangspunkt i.
Det er jo ikke til å komme unna at prisen ofte er med på å styre et byggeprosjekt, og det gjelder å være inneforstått med hva man kan forvente av kostnader på forhånd. Nå vil jo kostnadene knyttet til et takløft variere fra prosjekt til prosjekt, så for å få et konkret tilbud er man nødt til å gjennomføre en befaring. Vi kan likevel ta utgangspunkt i en prisdatabase Byggstart.no har utarbeidet basert på prosjekter som tidligere har gått gjennom plattformen. Her kan vi se at det å løfte taket i gjennomsnitt koster ca. 26.000 kroner per kvadratmeter. Dette er inkludert alle kostnader knyttet til arbeid og materiell, og mva. Det finnes imidlertid flere faktorer som er med på å påvirke prisen, så det er verdt å merke seg at dette bare er et gjennomsnitt, og at prosjekter kan variere mye.
Hva driver prisen? Når man skal se på hva som driver prisen på det å løfte taket, må man først og fremst se på utgangspunktet. Husets bærekonstruksjon og dimensjonering er med på å avgjøre hvor kompleks prosjekt dette er. For det første er det jo avhengig av hvor mange kvadratmeter som skal heves. Normalt vil et lavere antall kvadratmeter føre til en høyere kvadratmeterpris, ettersom entreprenøren må ta hensyn til skalafordeler. Dette gjelder fordi entreprenøren uavhengig av størrelse blant annet må planlegge prosjektet, skaffe materialer og komme seg til byggeplassen. En annen faktor som kan vil påvirke prisen, er hvor mye taket skal heves. Dersom hevingen er betydelig, vil prosjektet naturlig nok bli dyrere. Og ikke minst vil kompleksiteten i den bærende konstruksjonen ha betydning for prisen, og hele huset må dimensjoneres for den ekstra vekten takløftet vil medføre.
Det er ikke vanlig å kjøpe inn materialer til slike prosjekt selv. Det vil medføre mye unødvendig stress og bekymringer, og mange fagfolk vil være skeptiske til å jobbe med materialer de ikke har kjøpt inn selv. En profesjonell håndverker vet hvilke materialer de trenger til jobben, og de har også bedre forutsetninger for å beregne riktig mengde. Ofte har de også gode avtaler med leverandører de pleier å handle hos, og kan dermed tilby en lavere pris enn hva du selv kan forhandle deg frem til. Skulle varen være utsolgt, vil også håndverkeren vite hva som er et godt alternativ. Når du overlater innkjøpene til entreprenøren, slipper du også problemer ved feil oppmåling eller forsinkelser fra leverandørens side. Som en del av prosjektet kommer også andre arbeider du må forholde deg til, som utforming og innredning av den nye etasjen. For at du heller skal kunne fokusere på dette, er det greit å kunne overlate innkjøp av materialer til de som kan det.
Til ethvert byggeprosjekt er det lurt å ha finansieringen på plass tidlig. Det vil gi en større trygghet både til deg og entreprenøren, og når du vet at pengene er på plass vil det også være enklere å planlegge videre. Grovt sett finnes det fem alternativer til finansieringsformer:
I tillegg finnes også privat lån, men ettersom det er noe de færreste har mulighet til og betingelser og lignende vil være veldig individuelt, velger vi å ikke dekke dette her.
Dette vil i de fleste tilfeller være den rimeligste formen for finansiering, ettersom det ikke forekommer noen rentekostnader. Når man bruker sine egne penger er det heller ingen begrensninger på hva pengene kan gå til, og man trenger heller ikke vente på utbetaling før man kan sette i gang. Det er imidlertid ikke alle som har den nødvendige egenkapitalen tilgjengelig, og andre foretrekker å alltid ha penger i banken i et krisetilfelle. Derfor vil mange velge en kombinasjon av egenkapital og lån for å finansiere byggeprosjektet.
Ofte kan det være et godt alternativ å øke boliglånet. Et boliglån er et av de rimeligste lånene man kan ha på grunn av den lave renten. Man kan belåne boligen med opp til 85% av boligens verdi. Dersom det er lenge siden man har fått en verdivurdering, kan det lønne seg å få gjennomført en ny for å øke den tilgjengelige lånesummen.
Fleksilån og rammelån er det samme, og er egentlig et form for boliglån. Dette er penger man får tilgjengelig, og man betaler bare renter på det man faktisk bruker. Derfor er det mange som ser på det som en form for sparepenger, og banken henger seg ikke opp i hva man bruker pengene på. Fleksilånet har normalt omtrent samme rente som boliglånet, men kan ha et noe høyere terminbeløp. Avhengig av hva slags avtale man får med banken, vil lånegrensen ligge på omtrent 60% av verdien på boligen.
Ved et byggelån tar banken pant i tomten, og vil dermed ha rett til å overta tomten om prosjektet skulle blitt avbrutt og lånet mislighold. Det krever nøye prosjektering for å få innvilget lånet. Banken vil dekke løpende kostnader i byggeperioden, og betaler som regel ut etter faktura. På grunn av den ekstra risikoen vil byggelånet ha en noe høyere rente, men når prosjektet er ferdig vil lånet i de fleste tilfeller bli konvertert til et vanlig boliglån.
Et forbrukslån krever ingen sikkerhet, og man får pengene raskt inn på konto. Det er imidlertid normalt meget høy rente på et forbrukslån, og dersom man bruker lang tid å betale ned lånet vil det bety store ekstrakostnader. Ofte tilbyr forbrukslånbankene en rentefri periode på omtrent en måned, så dersom man vet at man har penger på vei kan det likevel være et godt alternativ.
For mange vil det være aktuelt å kombinere et takløft med andre prosjekter. Det blir stadig mer populært å ta grep som gjør boligen mer energieffektiv, både for å spare miljøet og penger. For eksempel etterisolering vil ofte være blant de beste investeringene man kan gjøre. Ikke bare har det en relativt lav investeringskostnad, det vil også i de fleste tilfeller redusere kostnader til oppvarming med flere tusen kroner i året. Andre tiltak som kan gjøre samme nytten er lavenergivinduer, vannbåren varme og varmestyringssystem. Det er også mange som prøver å gjøre boligen energipositiv. Det innebærer å selv produsere mer strøm enn boligen bruker, gjerne ved hjelp av solceller og vindfanger.
Mange av disse tiltakene har imidlertid relativt store investeringskostnader, og det kan i noen tilfeller være vanskelig å få plass til dette i budsjettet. For å gjøre disse løsningene mer attraktive og stimulere til vekst og innovasjon i markedet, kan man gjennom Enovatilskuddet få tilbakebetalt en del av denne investeringen. Denne støtten kan beløpe seg opp til 150.000 kroner avhengig av hvor store grep man gjør, og kan virkelig være verdt å undersøke når man er i gang med et så omfattende prosjekt som takløft. Besøk Enova.no for å se hva du kan gjøre for at boligen skal bli mer energieffektiv, og hvordan du går frem for å få støtte til prosjektet.
Gjør smarte boligvalg