boligsmart
Søk
Vil du vite mer om elbillading i borettslag? Hva må du vite før du gjør investeringer i egen ladeplass, og hvilke elbilladere bør du satse på? Hvilke regler gjelder spesielt for deg som bor i borettslag? De nye kravene og reglene for borettslag gjør at såvel andelseiere som styremedlem har mye de lurer på. Her finner du svar på alle de viktige spørsmålene så du kan få sikker og trygg lading i borettslaget. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.
Det var nok mye motstand å finne til el-biler for ti-tjue år siden, men strømmen av nye tilbud gjør at det er ikke så rent lite spenning å finne i å følge med på revolusjonen som har skjedd i hele transportsektoren. Med forventninger om 90 prosent elbilandel på nybilsalg innen 2025, er det ingen tvil om at tida for å handle er nå. Her til lands kom tematikken for fullt på dagsorden med endringene av eierseksjonsloven og borettslagsloven, begge gjeldende fra 1. april 2021. Disse gjør at andelseiere har krav på tilgang på ladeplass, og er man tidlig ute og ordner dette ryddig og effektivt, kan man unngå amper stemning.
Dette er også viktig for borettslagets andelseiere, for det er enighet i markedet om at mangel på ladeplass reduserer verdien på boligen ved framtidig salg, så tilrettelegging for elbil er helt nødvendig. Nasjonal transportplan 2020-2033 har flere ambisiøse mål som er verdt å kjenne til, og merk særlig at både nye personbiler, lette varebiler og bybusser faktisk skal være nullutslippskjøretøy innen 2025. Om andelseierne ikke allerede har elbil, kommer den neste bilen sannsynligvis til å være det, så nå er tida inne for at borettslagene klargjør anleggene sine.
Flere av Norges større byer begynner nå med nullutslippssoner og man satser hardt på å nå målene for luftkvalitet - uavhengig av om du bor nord i Tromsø eller sør i Kristiansand - og også småbyene er inkludert i satsingene denne gangen. I transportplanen står det: «Automatisering, elektrifisering og nullutslippsmobilitet, nye forretningsmodeller og utviklingen av samhandlende intelligente transportsystemer er noen av driverne i det smarte og grønne skiftet, og vil kunne gi oss større grad av bærekraftig bevegelsesfrihet.» Det grønne skiftet skjer nå; vær ikke sistemann som må nøye seg med smulene fra matfatet!
Denne artikkelen gir deg nødvendig bakgrunnskunnskap om elbilladere til borettslag, for å hjelpe deg og dine med å fatte en best mulig avgjørelse før dere investerer. Du får vite mer om forventede kostnader, hvordan du kan velge riktig ladesystem der du bor, og litt om hvilke støtteordninger som finnes, og du får noen gode råd og vink på veien.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Prisen på elbilladeren avhenger primært av hvor fort du vil at bilen skal kunne lades. Siden de fleste elbilkjøpere kjøper ny bil, kan det være vel verdt å sette av noen ekstra tusenlapper for å kunne lade bilen fortere, men dette bør selvsagt vurderes opp mot bruken du forventer. For et borettslag kan dette være særlig relevant dersom man har planer om å la ladeplassene gå på rundgang mellom andelseierne. Pris følger ikke nødvendigvis effekt: Tregere og mindre stasjoner varierer i pris fra 9.000 til 14.000 kroner; de raskeste og best sikrede ligger for det meste på rundt 13.000 kroner. For å gå litt mer i detalj: Ladestasjoner på 16 A (3,7 kW) koster fra rundt 5.000 til 14.000, ladestasjoner på 20 A (4,6 kW) ligger på pluss/minus 10.000, og stasjoner på 32 A (7,4 kW) går for rundt 8 til 15.000. Konkrete eksempler på ladestasjonene du kan velge mellom, finner du under avsnittet «Én- eller trefasers ladestasjon?» like nedenfor.
Har du elbillader hjemme, koster 12.000 kilometer årlig kjøring deg knapt 150 kroner i måneden. Men unngå «Lysverkets blå karamell» (som Øystein Sunde så fint sa det) og få elektrikeren på befaring tidligst mulig, så blir prosessen smertefri! Ladestasjonene skal nemlig monteres av elektriker, og kostnaden for dette kommer i tillegg. For borettslag er det primært to alternativer å ta opp til vurdering: ladestasjoner ved hver enkelt bolig eller ladestasjon i parkeringsanlegg. I begge tilfeller er det nok snakk om å oppgradere strømanlegget og legge om til nye kurser, og det anbefales at man legger en så sterk kurs som mulig når man først er i gang. Regn med rundt 10.000 kroner pluss moms per enkeltkurs; faktisk kostnad varierer mye etter forholdene. Om det er mange enkeltkurser eller et større anlegg som skal bygges: Inkluder elektromontørene tidlig i arbeidet, slik at de kan veilede dere til å ta de beste avgjørelsene for framtida. Investeringene dere gjør, gjelder ikke bare her og nå, men også for neste generasjon andelseiere. Merk: Det kan være brannfarlig å lade rett fra eksisterende anlegg, så bestill uansett elektriker til å komme på befaring.
Selv om du velger enfaselader, må du fortsatt ha kursen til å drive boksen; å prøve å trekke 20 ampere på en 16-amperekurs er dårlig butikk (vaktmesteren har bedre ting å gjøre enn å løpe sikringsskapmaraton - skjønt mange ladere kan i dag stilles inn til å begrense hvor mye strøm de trekker). Velg helst ladere som yter likt eller mindre enn det kursen kan levere.
Heldigvis for oss forbrukere er det stor konkurranse på markedet, hvilket gjør at vi har mange tilbydere å velge mellom, og du kan kjøpe alt fra de enkleste laderne og til ladestasjoner koblet til hjemmenettverket som kan justere ladinga etter hvor mye strøm som ellers brukes i huset. Hvis du er usikker på hva faser og effekt er, står det mer om dette i seksjonen «Typer og varianter».
Med en enfaselader kan det være at alt du trenger å gjøre, er å bytte ut stikkontakten med en som tåler den nye belastningen. Det er et lite utvalg å velge mellom som har type 1-pluggen (som Charge Amps’ CA-100654 eller CA-100306), og dermed leverer inntil 7,4 kilowatt ladeeffekt, fra 16 til 32 ampere. Prisene varierer fra rundt 9.000 til rundt 14.000 kroner. Med type 2-pluggen er utvalget langt større, og noen av ladestasjonene kan kobles både til én- og trefaseanlegg (som Defa eRange Uno, Easee Home, Elko Smart 16A eller 32A, Keba 16A eller 32A kablet og ukablet, Zaptec Home eller Pro).
En trefaselader gir langt mer effekt for pengene, men husk at du må få lagt en trefasekurs for å få brukt den. Nesten samtlige trefaseladere på markedet leveres med type 2-pluggen. Blant stasjonene på 16 A (11 kW ladeeffekt), er Schneider EVlink T2 det en billig modell påå finne til rundt 5.000 kroner, men de fleste av dem ligger på rundt 10 til 15.000 kroner. Blant stasjonene på 32 A (22 kW), finnes det noen modeller (som Zaptec Go og Easee Home) til rundt 8.000, men de fleste ligger på i overkant av 13.000 og opp mot 16.000 kroner.
Det ble ulovlig å etablere nye ladeplasser med stikkontakt som fast ladeløsningen i 2023. Det er fortsatt lov å bruke eksisterende ladeplasser om de ble etablert før regelendringen, men nye ladeplasser må monteres med ladeboks, per NEK 400:2022.
Elbilladere kommer i fire varianter: modus 1, 2, 3 eller 4. Modus 1 og 2 er ladere som plugges inn i en vanlig stikkontakt, mens modus 3 og 4 krever for de fleste ekstra installasjon, siden disse går på trefasekurser. For borettslag er nok modus 3 og 4 mest aktuell. Hvis man går for modus 1 eller 2, husk: Å lade elbil i vanlige stikkontakter er ikke normal bruk og medfører reell brannfare grunnet overbelastning; dette er i så fall brukerens feil. For å tåle slik bruk, må anlegget oppgraderes. Strøm er livsfarlig; konsultér alltid med en elektriker.
Ved montering ved hver enkelt bolig er det særlig viktig å sjekke hvilke kurser som er lagt. Mange eldre boliger har stort sett kun 10-ampere-kurser til vanlig bruk, så det kan hende de må oppgraderes. Når du har valgt ladestasjonen du vil ha, kan det hende du lurer på hvordan de kommer fram til hvor mye effekt og hvor fort den lader. Regnestykket på ladeeffekt gjøres slik: spenning i volt (230 eller 400) multipliseres med hvor mye strøm kursen kan levere i ampere (vanligvis 16, 20 eller 32 A). Hvis du har en trefasekurs, gang svaret med kvadratrota av 3. Dersom du har en eldre trefasekurs eller trafo der du bor, kan det godt hende at du kun får det samme som med en énfasekurs: 220–240 V; ladeeffekten blir da tilsvarende mye lavere. Undersøk med linjeeieren og elektrikerne hva trafoen kan levere (og om oppgradering er i emning), så dere ikke ender opp med et dårligere resultat enn ventet.
Modus 3-ladere er det som er aktuelt for hjemmebrukere og private anlegg. De kan leveres med strømstyrke på 16 og 32 ampere, begge med spenning på 230 eller 400 volt (sistnevnte er trefasestrøm). Med 16 A og 230 V får du 3,7 kW effekt; øker du til 32 A dobler du effekten til 7,4 kW; med 16 A og 440 V får du 11 kW effekt; og øker du til 32 A dobler du effekten til 22 kW.
Dette er det samme som hurtigladestasjoner. I motsetning til modus 1-3 ovenfor, omformes strømmen til likestrøm i selve laderen, i stedet for inni bilen, og batteriet får strømmen direkte. Ulike teknologier for hurtiglading er på markedet per i dag, deriblant CHAdeMO og CCS. Ingen av disse er per i dag aktuelle for privatpersoner, men det kan kanskje være at det kan egne seg for et stort parkeringsanlegg med stor andel elbiler.
Det kanskje viktigste for et borettslag i valg av ladeanlegg, er å vite hvilken bruk som er mest aktuell. Byboere har gjerne mindre elbiler; alt er innen rimelig avstand og den jevne bilbruken er primært småkjøring. Man har korte avstander, gode lademuligheter på jobb, kanskje òg på butikken, så man kan tenke seg at store ladere ikke er nødvendig. Hvis man går for enkeltladere ved hver bolig, kan dette stemme, men dersom man skal ha et anlegg dere flere brukere skal kunne veksle på ladeplassene, bør man ha raske ladere så flest mulig brukere kan dra nytte av anlegget per døgn.
Hvis borettslaget er på et mindre sted eller lengre nord, kan det fort være at brukerne kjører mye lengre og har behov for langt mer ladekapasitet. SSB har nyttig statistikk om dette. Selv om snittlengdene per år er relativt jevnt fordelt i landet, har mange nordpå behov for å kunne kjøre svært lange turer både i forbindelse med arbeid og fritid, og da er de kraftigere ladestasjon kanskje særlig aktuelle. Nettavisens landeveiskjøringstest resulterte i 1,89 kilowattimers forbruk per mil på en svingete tur i Telemark, mens E18s motorveier kostet 2,56 kWt/mil. Med lange turer hver dag, kanskje uten annen stopp enn hjemme på kvelden, kan det fort være bedre med en trefaselader på 32 ampere. Prisforskjellen er uansett såpass liten at det utgjør lite i det store regnestykket.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Med den nye loven for borettslag er sameier og borettslag likestilte i loven. Både borettslagslovens § 5-11 a og eierseksjonslovens § 25 a er krystallklare på å gi beboerne rett til å få satt opp lader for elbil eller ladbar hybridbil. De nye reglene og kravene gjelder uavhengig av om andelseiere eller seksjonseiere har egen parkeringsplass. Man har rett til tilgang på ladepunkt - og for dem med egen parkeringsplass gjelder retten på plassen deres - og det skal etterkommes «med mindre det ligg føre ein sakleg grunn til å nekte.»
Mange er ikke avhengige av egen hjemmelader; særlig på større steder har arbeidsgivere lagt til rette for lading på jobb. Mange kan lade gratis under lørdagshandelen på kjøpesentrene, og handlegatene følger etter. Dessuten blir ladenettet i Norge stadig bygd ut. I 2020 kom gladnyheten om at Troms og Finnmark også skal bli tilgjengelig for grønne bilister, med 25 nye hurtigladestasjoner, kun en kaffepause fra hverandre.
Men det gir ei viss trygghet å kunne lade hjemme i borettslaget. Du trenger aldri å bekymre deg for om du får tilgang på strøm når du trenger det. Hvis du kommer hjem etter en lengre biltur, vil du nok helst slippe å være usikker på om du kommer deg på jobb dagen etter. Mange som bor i borettslag, har bilen stående lenge av gangen og tar gjerne buss til og fra jobb. Å ha mulighet til å lade bilen så den er klar til langturen i helga, gir alle «bærekraftig bevegelsesfrihet». Som det står i transportplanen: «Verdier skapes i hele landet og er grunnlaget for vår velferd. Frihet til å kunne forflytte seg til jobb og skole eller til fritidsaktiviteter og venner er viktig for den enkelte og for samlet velferd i Norge.»
Det er lettere å kontrollere utslippene på ett stort produksjonsanlegg heller enn ti tusen små. Kloke mennesker planlegger med framtida i sinne: Å tenke miljø er ikke bare god etikk, det har også blitt økonomisk meget smart.
Første bud er å planlegge tidlig. Borettslag må riktignok tenke i litt andre baner enn dem som bygger ut kun til eget hus, men i begge tilfeller handler det om følgende prinsipper:
Særlig for borettslag og andre som skal gjøre omfattende investeringer, kan det være store summer å hente fra offentlige såvel som private stønadsordninger; hva gjelder det siste, kan de lokale sparebankene by på muligheter. Klimasats er ei støtteordning fra Miljødepartementet, med fokus på lokale tiltak. Hovedsøknadsfrist er 15. februar, men noen tiltak har frist også den 15. mai, august og november. Enova har per i dag ingen tilskuddsordninger for privatpersoner eller borettslag, kun bedrifter. Men heldigvis tilbyr stadig flere kommuner og kraftlag egne støtteordninger, skjønt, det er kommunene sørpå som er mest frampå: som eksempel har Oslo kommune har et omfattende opplegg for borettslag. Ta kontakt tidlig med kommunen din og hør hva de kan bidra med.
For å kartlegge behovet, ta gjerne en kikk på denne ladekalkulatoren. Dere som sitter i borettslagsstyret, kjenner beboerne deres, og kan bruke denne kunnskapen til å planlegge realistisk. Kalkulatoren lar en legge inn bilmerke, -modell og årlig kjørelengde, og slik finne ut hva som passer best for den enkelte.
Hva gjelder selve installasjonen, er reglene for ladestasjoner for elbiler og andre elektriske kjøretøy dekket av NEK 400-7-722. Til slutt er det i korte trekk tre viktige kostnader å tenke på:
Med god planlegging i god tid er det ikke bare mye penger å spare, det kan til og med være mye penger å hente.
Ønsker du pristilbud på prosjektet? Få 3 tilbud på jobben her.
Transportplanen gjør det klart at staten nå vil satse hardt på å fase inn «ny teknologi i form av tekniske installasjoner og digitale løsninger.» Borettslag bør sette seg grundig inn i planen - for eksempel ved å fordele én seksjon hver på medlemmene av komitéen man har satt ned for å behandle saken. Merk at ikke alt av tallmateriale som presenteres er riktig, så en faktasjekk kan være til hjelp.
Hvis du er spesielt interessert i det tekniske, kan det være greit med noen regneeksempler for å finne ut av ladeeffekt.
Regnestykket var, som du så over:
spenning × strøm × 1 = ladeeffekt énfasekurs
spenning × strøm × kvadratroten av 3 = ladeeffekt trefasekurs
En kurs på 230 V som tåler 16 A belastning kan dermed levere en effekt (watt) på 230 × 16 = 3680 W ≈ 3,7 kW. Effekten på trefasekurser er i produktspesifikasjonene for ladestasjonene regnet ut fra en kurs på 400 V. For en kurs på 16 A blir det slik: 400 × 16 × √3 ≈ 11.085 W ≈ 11 kW. Grovt regnet leverer trefasekurser på 400 V cirka tre ganger større ladeeffekt enn hva énfasekurser på 230 V gjør (volt kompensert for antall kurser), siden 400 ∕ 230 × √3 ≈ 3,012.
Til slutt, hvis du lader hjemmefra, husk at det er forskjell på prisene på private og offentlige ladestasjoner: Har du Tesla, koster superladerne i overkant av 2,50 kroner per kilowatt. For lading på Circle K eller Fortum, må du regne med å betale 3 til 5 kroner per kilowatt, avhengig av hvordan du betaler og om du velger normal-, hurtig- eller lynlading. Og hvis du bruker offentlig ladestasjon, betaler du i stedet etter hvor lenge og når du står: Oslo er best i klassen her, med 5 kr per time kl. 20-9 og 10-15 kroner timen kl. 9-20, mens Tromsø er landets versting på pris, men det jobbes med å rette opp i det. Timeprisen for kommunal lading, parkering og bompenger er en tjuekroning i Oslo - i Tromsø koster det samme (uten bomring) over fire ganger så mye.
Når det kommer til stykket, er spørsmålet om du skal få deg egen lader avhengig av flere ting: Det kan være at borettslaget ditt ikke har økonomi til å gjøre store investeringer på kort tid, så mange må dele på ladeplassen; det kan være at strømnettet der du bor er eldre, så kapasiteten er begrenset; det kan være at du kjører så lite at du ikke ser det lønnsomt å investere i egen lader. For de store investeringene, husk Augustus’ fyndord: «Skynd deg langsomt.» Gjør gode forundersøkelser, planlegg, sikre at du har råd til investeringene du vurderer, og se dem opp mot potensiell verdiøkning av boligen. Norge er midt i det grønne skiftet nå; hvordan du bidrar til det, er opp til deg!
