boligsmart
Søk
Vil du vite mer om batteri til solcelleanlegg? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om batteripakker, batterityper og installasjonskostnader til solcelleanlegg og hvor slike batteripakker egner seg. Hvor stor batteribank trenger du egentlig? Hvilken batteritype bør du velge? Hva er egentlig kilowatt peak og UPS? Og visste du at batteribankens levetid forkortes betydelig hvis den er underdimensjonert i forhold til strømforbruket ditt? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Batteri til solcelleanlegg kan være superenkelt: ett enkelt bilbatteri, koblet til bobilens eller hyttas 12-volts solcelleanlegg, for å forsyne deg med strøm til det aller mest nødvendige når sola har gått ned. Men for mange krever selv bobilen og hytta mer enn hva et enkelt 12-voltsanlegg kan levere, og med strømkrisen har vi sett hvordan egenproduksjon av strøm også til hus og hjem plutselig har blitt dagsaktuelt for alle. Mange tenker at batteribank til solcelleanlegget på hytta er smart, men hva med huset?
Det enkle svaret er … at det kommer an på. Men hva er egentlig en batteripakke til solcelleanlegg? Ved å koble sammen flere batterier til en batteripakke (eller batteribank), kan de yte enten høyere spenning (volt) eller høyere ladekapasitet (amperetimer). For eksempel gir fire seriekoblede batteri på 12 volt og 80 amperetimer totalt 48 volt spenning med 80 amperetimer kapasitet; parallellkobles de, får man 12 volt spenning og 320 amperetimer kapasitet. Med andre ord - og for å si det på en enklere måte - kan man bygge en batteribank som kan lagre og levere ut strøm med ønsket spenning til alt fra å holde fryseren gående ved strømstans, ha strømforbruket dekket når det er gråvær eller holde hytta og bobilens elektriske duppedingser gående i de sene kveldstimene.
Ha i bakhodet at forflytning av energi medfører varmeutveksling. Batteribanker er derfor spesielt bygget for å kunne gjøre dette på en trygg og sikker måte. Loven forplikter nemlig: «Kobling av elektriske anlegg skal utføres på en slik måte at dette ikke medfører fare for skade på liv, helse og materielle verdier.» Derfor, hvis du vil skaffe deg batteribank, kan det være lurt å velge spesialister som leverer godkjent utstyr og har montører som kan faget.
Men hvordan finner du ut hva du trenger og hva du bør velge? Det er flere gode aktører å velge blant, så som Solcellespesialisten, Strømløs, Sunwind og 2 soler. Hva tilbyr de? Hva trenger du? Og hva kan du forvente å få ut av en batteribank? Les videre for å finne ut mer om alt dette og mer til.
Hva du må betale for solcelleanlegget avhenger av tre ting:
Det er også to viktige faktorer som kommer i tillegg til dette:
Så hvor mye koster egentlig herligheten? For det første må du ha noe som produserer strøm hjemme hos deg; de fleste velger da et solcelleanlegg, som gjerne ligger på 150.000 – 230.000 kroner, og som Enova dekker med inntil 32.500 kroner. Mange, som Otovo, tilbyr også leiefinansiering av anlegget såkalt leasing av solcelleanlegg; hos dem koster det fra 300 kroner måneden.
Med dét på plass, kan du begynne å se på hva du faktisk trenger. En liten bolig med 10.000 kilowattimer årsforbruk bruker rundt 27 kilowattimer dagen som med 230 volt spenning tilsvarer ca. 119 amperetimer. Vi skal se nærmere på valg av batteribankstørrelse lenger ned.
Litiumionbatteri eller AGM-batteri er best til flest bruksområder; du kan lese mer om dette i neste seksjon. Hva koster da dette? Sunwinds AGM-batterimerke på 136 amperetimer koster rundt 4.000 kroner, 260 amperetimer koster godt under 7.000 kroner og 292 amperetimer rundt 8.000 kroner.
Strømløs tilbyr AGM-batteri på 290 amperetimer til rundt 6.500–7.500 kroner. Batterier av litium-jern-fosfat koster mer, men varer lenger og tåler dyputladning svært godt. De lagrer gjerne seks ganger mer energi per vekt enn våtbatteri og kan tåle 5.000, ikke bare 500, ladesykluser! Slike modulære batterirekker (BMZ) ligger på 40.000–70.000 kroner.
2 soler har et stort utvalg av AGM-batteri fra 22 til 220 amperetimer. Mindre batteri er velegnet til små 12-voltsløsninger, mens større batteri passer til 230-voltsløsning via omformer. Små batteri på 22–75 amperetimer koster rundt 900–2500 kroner mens 100–220 amperetimers batteri koster 2.800–6.400 kroner.
Det er altså mye å velge mellom. Det viktigste er at du undersøker hvilke forhold som gjelder deg, slik at du får det du trenger til anlegget ditt. Da er det godt at utvalget er så stort!
Når vi roter oss bort i strøm og elektrikerfag, er det nok mange av oss som ønsker at vi husket mer fra naturfag på ungdomsskolen. Men fortvil ikke! Her følger ei lita ordbok som hjelper deg, så du kan vite hva det faktisk er batterileverandørene snakker om. I neste seksjon får du dessuten en kort gjennomgang av hvilke batterityper du kan velge mellom.
Nøkkelen til anlegget er din egen strømproduksjon. Effekt måles i watt (W) mens energi (effekt over tid) måles i wattimer (Wh eller Wt). Solcelleanlegg måles etter hvor god effekt de yter under optimale forhold: Panelenes ytelse oppgis gjerne i watt peak (Wp), anleggets ytelse gjerne i kilowatt peak (kWp). Dette forteller deg altså hvor mye solcellene yter når takflatevinkelen og solforholdene er perfekte (og husk at kalde forhold er bedre for solceller).
For å finne ut hvor mange solcellepanel du trenger, tar du bare energibehovet og deler på effekten til panelet: Hvis du går for de råeste 400-watt-panelene og ønsker en effekt på 10 kilowatt, del 10.000 watt på 400 watt/panel, som gir deg 25 panel.
Strømstyrke måles i ampere (A), som sier noe om hvor farlig strømmen er: 100–200 milliampere er faktisk dødelig! Mengden elektrisk ladning over tid oppgis i strømstyrke over tid: amperetimer (Ah), altså ladningskapasitet. Siden effekt er lik strøm ganger spenning (W = A × V) blir energi lik ladningskapasitet ganger spenning (Wh = Ah × V). Man får da at ladningskapasitet blir energi delt på spenning (Ah = Wh ∕ V). Dermed blir et årlig energiforbruk på 10.000 kilowattimer delt på 230 volt delt på 365 dager lik et daglig ladningskapasitetsbehov på 119 amperetimer.
Fra dette kan du beregne hvor stor batteribank du trenger. Det anbefales at man holder seg til maks 70 prosent utlading sommerstid og 50 prosent vinterstid.
Dette betegner batteriets hvordan batteriet lader ut og lader opp igjen. Et batteri på 1 A med C-rate 1, altså 1 C, skal kunne yte én ampere i én time, en halv ampere i to timer, eller to ampere i en halvtime. Hurtigutlading endrer dette negativt og øker dessuten ladetida mer.
Batteriets levetid måles i sykluser (som du kan lese mer om lengre ned). Forenklet betyr dette at du kan dele antall sykluser (levetida) på hvor mye batteriet blir utladet. Hvis batteriet alltid utlades med kun 1⁄5, varer batteriet cirka fem ganger lengre, så 500 sykluser blir cirka 2.500 ladinger fra 80 %.
Hvilken batteritype bør du velge? Per i dag er det i hovedsak kun disse fire alternativene som er aktuelle: litiumionbatteri, AGM-batteri, gelébatteri eller våtbatteri.
Til bil og båt gjelder våtbatteri (til bil kun startbatteri). For boligen, hytta eller campingvogna, står det derfor mellom litiumionbatteri, AGM-batteri eller gelébatteri. Den viktigste faktoren her er temperatur. Hyttepakker bør tåle vintertemperaturene; litiumionbatteri er da et dårlig valg. Til fritidsboligen som holder en minimumstemperatur, kan litiumionbatteri være det beste valget, men ofte er AGM-batteri et bedre valg her.
Til vanlige, bebodde boliger egner både AGM-batteri og litiumionbatteri seg, men batteriteknologiutviklinga peker i retning av litiumionbatteri til hjemmebatteribanker. Et nytt alternativ er dog litiumionjernfosfatbatteri (LiFePO₄): De har de svært høy levetid, og kombinert med såkalt Litium Heat, får man et batteri som også tåler kuldegrader. (Blir det kuldegrader, bør du ha et aggregat som kan gi batteriet ladevarme til varmeskjoldet.) Sunwinds Lithium Heat på 300 amperetimer tåler 2.200 sykluser og koster rundt 24.000 kroner; varianten på 100 amperetimer tåler 2.000 sykluser og koster rundt 8.500 kroner. 2 soler har en bobilvariant på 90 amperetimer til rundt 9.000 kroner, og det største Litium Heat-batteriet deres (200 amperetimer) koster rundt 19.000 kroner.
Batterilevetid måles i sykluser. Et AGM-batteri har gjerne levetid på 500 sykluser, gelébatteri gjerne 700; begge disse tallene ved 50 % utlading. De beste batteriene, så som Litium Heat-batteri, kan nærme seg 5.000 sykluser.
Syklusen er definert som utlading til 20 % kapasitet. Dersom batteriet tappes helt hver dag, holder det da bare et halvannet år. Dersom man i stedet har en større batteribank, forlenges batterienes levetid betraktelig – ikke bare like mye som antall ekstra batteri, men litt mer, siden batteriene varmes mindre siden belastningen fordeles bedre. La oss ta eksempelet fra lenger opp, 10.000 årlige kilowattimer som krever 119 amperetimer daglig: Disse 119 amperetimene på et 400 amperetimers anlegg tapper batteribanken ned til drøyt 70 %. I praksis blir det faktisk enda bedre, for sakte utlading gir mindre batterivarmetap. Men husk at anlegget ikke må være for stort; for optimal levetid bør batteriene fullades minst månedlig.
Men «kjøp mer» holder ikke på lang sikt. Smarte løsninger gjør at du kan ta vare på batteribanken i lang tid. Hva er disse?
Korrekt ladespenning og ladestrøm reguleres mellom ladeanlegget (for eksempel solcelleanlegget) og batteribanken, for mengden spenning og strøm batteriene skal få, må tilpasses batterienes ladetilstand. Ulike batterityper krever dessuten ulike ladespenninger, så forsikr deg om at laderegulatoren din takler batteritypen din.
Temperaturføleren tilkobles regulatoren og sørger for lavere ladespenning ved sommertemperatur og høyere ladespenning vinterstid. Temperaturføleren kan være innebygd eller utenfor på en ledningsende (som på digitale inne- og utetermometer).
Desulfatoren er som pacemakeren til batteriet. Uansett om det er våtbatteri, AGM, gelé eller annet: Sulfationene kan ødelegge batteriet ved å danne krystaller. Desulfatoren ligger rett over batteripolene og sørger for at dette belegget løses opp, før det får stivnet.
Utjevningslading er nok en funksjon som forlenger batteriets levetid. Ved å lade batteriet ved høyere enn normal spenning i et par timer, dannes det gasser som gjør at elektrolytten får blandet seg skikkelig igjen.
Dersom man skaffer seg solcellepanel, er det for det første ikke nødvendigvis slik at man må kjøpe hele greia selv. Flere selskap, så som Otovo, tilbyr leiefinansiering (såkalt leasing) av solcelleanlegg. Når prisen starter på bare 300 kroner måneden for de minste anlegget og de leverer anlegget med tjue års garanti, blir det kanskje ikke så dumt.
Du blir heller ikke utelatt fra Enova-støtte, selv ved leiefinansiering; bare sørg for å ha papirarbeidet i orden, slik de forklarer i kriteriene sine. Summen du kan få, 35 % av kjøpesummen eller inntil 32.500 kroner, påvirkes ikke av hvilken finansieringsløsning du velger.
Monterer du anlegget selv, er det noen ekstra kostnader å tenke på. For eksempel kreves en vekselretter for å gjøre om solcelleanleggets likespenning til husets vekselspenning. En slik vekselretter har gjerne en pris på 3.000–7.000 kroner. Hvis du monterer anlegget selv, må du være oppmerksom på at det er forskjell på vekselretterne: Vekselrettere som gir modifisert spenning, altså ikke rene sinusbølger; er greie nok til enklere apparat (som vifter eller lyspærer), men følsom mikroelektronikk som fjernsyn og datamaskiner kan ta skade av det; skal du koble slikt utstyr på anlegget, må vekselretteren levere ren sinusspenning. Båtmagasinet utførte for noen år siden en test av omformere, og fant ut at omformere som ikke passer til utstyret, kan tappe batteribanken på et blunk eller til og med få omformerens elektronikk til å gå i knestående når det er tomt.
Til slutt lurer du kanskje på om du egentlig trenger batteribank. Det kommer veldig an på bruksområdet. Skal du koble opp noe utenfor allfarvei uten innlagt strøm, gir batteribanker deg langt større fleksibilitet; derfor er en bobil-, båt- og hyttepakke gode kandidater. Til huset er det kanskje mer et spørsmål om hva du vil. Fordelen er at det kan gi deg avbruddsfri strømforsyning (UPS) hvis anlegget monteres for å takle det, men kostnaden er selvsagt ikke å kimse av. Det viktigste spørsmålet du bør stille deg, er dermed om du ønsker uavhengighet fra kraftmarkedets svingninger, eller om du ønsker å redusere strømregningen med egenprodusert strøm. Svaret på det forteller deg om batteribank er tingen for deg.
