Vil du vite mer om varmepumper? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om ulike typer varmepumper, prisnivå, lønnsomhet, fordeler med varmepumper og mye mer. I denne artikkelen får du vite hva du må se etter når du skal kjøpe varmepumpe. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.

Hva er en varmepumpe

En varmepumpe er et anlegg som brukes til å flytte varme fra et sted til et annet med høyere temperatur. Varmepumper blir stadig mer populære å bruke til oppvarming i norske hjem. Det finnes imidlertid flere typer varmepumper og de ulike typene fungerer på forskjellig måte og er tilpasset ulike boforhold. Dette er de vanligste varmepumpene:

Luft til luft: Denne typen varmepumpe henter energi i luften ute. Luften vil så varme opp kjølemediet i varmepumpen slik at det fordamper og omgjøres fra væske til gass. Deretter vil kompressoren øke trykket og bidra til at gassen blir varmere før gassen blir tatt opp i kondensatoren. Her avgir den varme til omgivelsene og deretter blir gassen til væske igjen, før den går gjennom en reduksjonsventil som bidrar til å senke trykket på væsken. Temperaturen på væsken reduseres og går tilbake til start før prosessen starter på nytt.

Luft-til-luft-varmepumper er de mest populære norske hjem. De er ikke bare effektive for å varme opp huset, men kan også brukes som aircondition om sommeren. Med andre ord, kan du ha god nytte av denne varmepumpen gjennom hele året. En annen grunn til at disse er populære skyldes at de også er relativt enkle å montere.

Luft-til-vann: Disse varmepumpene er tilpasset hus som bruker vannbåren varme til oppvarming. Lufta hentes inn fra utsiden på samme måte, men transporteres som vann rundt i huset gjennom radiatorer eller gulvvarme. Det er ganske kostbart å gå for denne typen dersom du ikke har vannbåren varme i huset allerede, og luft-til-vann-varmepumper er som oftest et godt alternativ hvis du allerede har vannbåren varme der du bor.

Væske-til-vann: Denne varmepumpen skiller seg fra de to overnevnte ved at den ikke henter energi i luften utenfor, men i sjøen, fjellet eller jorden som finnes i omgivelsene der du bor. Denne er også tilpasset hjem med vannbåren varme og det er en enda mer omfattende jobb legge inn dette systemet for oppvarming enn de andre typene. Derfor vil det vanligvis bare være aktuelt å installere disse varmepumpene når det kan planlegges inn i byggefasen. Denne typen varme kalles også sjøvarme, bergvarme og jordvarme.

Avtrekksvarmepumpe: Denne varmepumpen samler opp all varm luft som forlater hjemmet ditt og gjenbrukes til oppvarming av lufta som kommer utenfra, vann eller rom. På den måten blir ventilasjonen i huset ditt gjenvunnet.

Valg av varmepumpene vil altså avhenge i stor grad av hva som er lagt inn fra før av der du bor. Hvis du allerede har et hus med vannbåren varme, så velger du varmepumpe med luft til vann eller med væske til vann. De fleste i Norge har imidlertid ikke vannbåren varme, og derfor vil luft til luft være det aktuelle alternativet i de fleste tilfeller. Vær oppmerksom på at varmepumper varierer i kvalitet. Det innebærer at noen tåler mer utendørs kulde før det går utover effektivitet, mens andre tåler mindre. De aller fleste varmepumper fungerer imidlertid problemfritt med temperaturer ned mot 25 minusgrader.

Ved årsskiftet mellom 2019 og 2020 ble det forbudt å fyre med oljefyring i Norge. Dette har ført til at mange bytter ut oljefyren med varmepumper som et mer miljøvennlig alternativ til oppvarming i hjemmet. Før 2020 kunne man få inntil 10.000 kroner i støtte fra Enova for å bytte ut oljefyring med mer miljøvennlige former for oppvarming, men støtten ble avviklet etter at forbudet trådte i kraft. Hvis du tidligere har hatt oljefyr der du bor, har du sannsynligvis vannbåren varme, og da kan det være lurt å vurdere varmepumper som bruker luft-til-vann eller væske-til-vann.

Hva koster en varmepumpe

I tillegg til at det finnes ulike typer varmepumper, finnes det også mange forskjellige merker, og varmepumpene varierer dessuten i kvalitet. Prisene på varmepumper varierer derfor i tilsvarende stor grad. Likevel ser vi at et klart skille mellom luft-til-luft varmepumpene og de som bruker vannbåren varme når det gjelder prisnivå.

Luft-til-luft varmepumper koster som regel mellom 10.000 og 20.000 kroner. Den rimelige prisen gjør disse varmepumpene svært populære, men de er ikke like effektive når det kommer til å redusere strømforbruk hvis vi sammenligner dem med varmepumper som bruker vannbåren varme. Likevel vil en luft-til-luft varmepumpe være en god investering, og de fleste vil hente inn kostnaden relativt kjapt i form av lavere strømforbruk.

Luft-til-vann varmepumper koster mye mer. Prisen kan variere mellom alt fra 60.000 kroner til 130.000 kroner. Du betaler altså mer for selve pumpen, men til gjengjeld vil pumpen redusere strømforbruket betraktelig, noe du vil spare mye penger på i det lange løp. Denne typen varmepumpe er den nest mest populære i Norge, etter luft-til-luft varmepumpen.

Skal du kjøpe en væske-til-vann varmepumpe, må du som regel regne med en prislapp på over 100.000 kroner. Væske-til-vann varmepumper er imidlertid en av de beste formene for oppvarming og du på lang sikt vil du spare svært mye på redusert strømforbruk. Kostnadene knyttet til å installere disse varmepumpene er imidlertid nokså høye og det vil som regel være mer aktuelt å gjøre det som en del av byggeprosessen.

Vurderer du heller å kjøpe en avtrekksvarmepumpe, må du regne med en prislapp på mellom 70.000 og 130.000 kroner. Vær imidlertid oppmerksom på at prisestimatene som er oppgitt her ikke inkluderer selve installasjonen av varmepumpen. Mange budsjetterer feilaktig fordi de tror installasjon er inkludert i prisen. Derfor er det viktig at du har dette i bakhodet når du skal kjøpe varmepumpe slik at du unngår en ubehagelig overraskelse underveis.

Hvilke faktorer avgjør pris

Varmepumper varierer ikke bare mellom de ulike typene varmepumper. De varierer også mellom merkevarene og andre faktorer knyttet til kvaliteten på varmepumpen. Nedenfor finner du noen av de viktigste faktorene som avgjør prisen på varmepumper:

• Merkevare: Noen merkevarer er mer anerkjente enn andre og de mest populære har som regel mulighet til å ta en høyere pris enn de andre. For mange er det en ekstra trygghet å kjøpe et merke som en vet leverer kvalitet, men hvis du ønsker å være prisbevisst er det samtidig lurt å sjekke spesifikasjonene på de ulike varmepumpene og se om disse reflekteres av prisen som er satt.
• Effekt: Når du undersøker spesifikasjonene på varmepumper, er effektfaktoren den viktigste. Effektfaktoren kan variere mellom 2 og 7, og jo høyere effektfaktor, desto mer varme produserer varmepumpen i forhold til strømforbruk. Finner du en varmepumpe med høy effektfaktor, vil den spare deg for mer strømutgifter enn andre varmepumper. Samtidig vil den koste mer enn varmepumper med lavere effektfaktor, og du må derfor veie pris for varmepumpe og sparte strømutgifter opp mot hverandre for å finne ut hvilket alternativ som er mest gunstig i din situasjon.
• Minimumseffekt: Mange varmepumper har en relativt høy minimumseffekt. Det vil si at de noen ganger varmer mer enn hva det er behov for. På vinteren er ikke dette noe problem, men om våren og høsten har en ikke samme behovet for oppvarming. Derfor er det lurt å se etter en varmepumpe som ikke har for høy minimumseffekt.

Støy: Støynivået på varmepumper blir ofte nevnt som en av ulempene med denne formen for oppvarming. Men varmepumper kommer med varierende grad av støynivå og de som lager mindre støy koster som regel litt mindre enn de som lager mer støy. Hvis du lett lar deg irritere av lyden fra varmepumpen, kan det være lurt å investere litt ekstra for å få en varmepumpe med lavere støynivå. Det er også mulig å unngå støy ved å plassere varmepumpen på et sted hvor du ikke hører den.

Lønnsomhet

Hvorvidt det er lønnsomt å investere i en varmepumpe kommer an på prisen på selve varmepumpen, prisen for installasjon, og ikke minst hvor effektiv varmepumpen er. Det finnes flere mål på effektivitet som du vil oppdage når du ser nærmere på varmepumpenes spesifikasjoner.

Et av disse målene på effektivitet er COP, som står for Coefficient of Performance. Denne verdien forteller deg hvor mye effekt du får ved å tilføre 1 kWh strøm i en gitt temperatur. Hvis en COP-verdien på en varmepumpe er 6 ved 2 plussgrader, betyr det at du får 6 kWh i varmeeffekt per 1 kWh varmepumpen bruker når temperaturen ute er 2 plussgrader. Vær obs på at COP-verdien kan synke mye når det er veldig kaldt ute. For eksempel kan den samme varmepumpen ha en COP-verdi på 3 når det er 8 minusgrader og da vil den bare være halvparten så kostnadseffektiv.

Temperaturer vil variere i stor grad gjennom året og derfor er det vanskelig å forholde seg til COP-verdien. Derfor finnes det også et annet mål på varmeeffekt som kalles SCOP. SCOP-verdien (som også kalles årsvarmefaktor) viser hvor effektiv varmepumpen er i gjennomsnitt i løpet av et år, men det vil være betydelig forskjell i gjennomsnittstemperatur mellom Kirkenes og Oslo, og derfor finnes det tre forskjellige SCOP-verdier som baseres seg på ulike klimasoner. Den varmeste sonen tar utgangspunkt i gjennomsnittstemperaturen i Athen. Denne vil ikke være særlig relevant for oss som bor i Norge. Den tempererte sonen bruker gjennomsnittstemperaturen i Strasbourg i Frankrike og denne vil være mer representativ for varmere områder i Norge, langs kysten og i Sør-Norge. Den kaldeste sonen baserer seg på gjennomsnittstemperaturen i Helsinki og SCOP-verdien for den kalde sonen vil være et godt mål for deler av Nord-Norge og innlandet. Det finnes imidlertid få varmepumper som oppgir den kaldeste SCOP-verdien, men den vil som regel være 0,5 - 1 poeng lavere enn den moderate SCOP-verdien. Hvis varmepumpen har en SCOP-verdi på 5, betyr det at varmepumpen i gjennomsnitt vil gi 5 kWh varmeeffekt per 1 kWh bruk av energi i løpet av et år. Med andre ord bør du se etter varmepumper mest høyest mulig SCOP-verdi for å få mest mulig varmeeffekt for minst mulig energibruk.

Husk på at SCOP-verdien bare sier noe om hvor mye energi du sparer i løpet av året. Den sier ikke noe om hvor god varmepumpen er til å varme opp huset ditt. For å vite hvor godt den varmer opp, må du se på varmefaktoren. Høy varmefaktor går som regel på bekostning av SCOP-verdien, da varmepumpen vil bruke mer energi for å varme opp effektivt. Derfor må du veie varmefaktoren med SCOP-verdien og finne ønskelig balanse, særlig hvis du kjøper en av de rimeligere varmepumpene. Kjøper du varmepumpe i det øvre prissjiktet, får du som regel god varmefaktor og god SCOP-verdi samtidig.

Den siste målefaktoren av betydning er SEER (Seasonal Energy Efficiency Ratio). Denne verdien tilsvarer SCOP-verdien, men for kjøling med aircondition. Har du en SEER-verdi på 5, vil varmepumpen i gjennomsnitt kjøle ned tilsvarende 5 kWh for hver 1 kWh tilført energi. Siden vi ikke har like mye behov for avkjøling i Norge, vil SCOP-verdien være viktigere når du kjøper varmepumpe.

For å finne ut om det lønner seg å kjøpe varmepumpe, kan du ta i bruk en varmepumpekalkulator som finnes online. Her blir du bedt om å oppgi relevant informasjon som strømpris, oppvarmingsbehov, klimasone og mye mer. Basert på informasjonen du oppgir om boligen og varmepumpen, vil kalkulatoren kunne regne ut omtrentlig hvor lønnsomt det vil være å installere ulike typer varmepumper der du bor.

Hvorfor varmepumpe

Vanligvis vil det å gå til innkjøp av varmepumpe være en god investering, da varmepumpens kostnad raskt hentes inn av pengene du sparer på energiforbruk. Som regel tar det ikke mer enn omtrent 5 år før du har spart inn pengene du bruker på varmepumpen, selv om dette naturligvis varierer fra den ene varmepumpen til den andre. Men i tillegg til å være en økonomisk investering, er det også en miljøvennlig investering å gå til anskaffelse av varmepumpe. Nedenfor lister vi opp noen av vanligste grunnene til at folk kjøper varmepumpe:

• Du kan bruke den hele året: Selv om folk flest forbinder en varmepumpe med oppvarming, slik navnet tilsier, kan du også bruke varmepumpen som aircondition når det er varmt om sommeren. Varmepumpen vil også bruke mindre energi på å kjøle ned boligen din fordi det er mindre temperaturforskjell mellom inne og ute om sommeren. En varmepumpe bruker dessuten mye mindre energi på å kjøle ned sammenlignet med en bordvifte.
• Miljøvennlig oppvarming: Fordi varmepumper er så energieffektive, sparer du miljøet for CO2-utslipp. Ved å gå over til varmepumpe vil du i løpet av ett år spare miljøet for like mye CO2-utslipp som forårsakes av to biler.
• Lite vedlikehold: En varmepumpe krever svært lite vedlikehold forutsatt at den er montert riktig. Det er kun sporadisk behov for tilsyn og du trenger derfor ikke bekymre deg for å måtte bruke både tid og penger på å vedlikeholde varmepumpen.
• Godt inneklima: I tillegg til å varme opp og kjøle ned boligen, vil varmepumpen rense luften i tillegg. De fleste varmepumper har filtersystemer og derfor anbefaler Norges Astma- og Allergiforbund bruk av varmepumper for bedre inneklima.
• Spare penger i det lange løp: På lang sikt vil du spare penger på energiutgifter. Varmepumper kan riktignok koste relativt mye når du først kjøper den, men investering gir god avkastning på sikt.
• Øke verdien på boligen: En varmepumpe kan være med på å gjøre boligen din mer attraktiv. Det er ikke uvanlig at varmepumper trekkes frem i boligannonser, og kanskje kan varmepumpen være blant de avgjørende detaljene som gjør at flere boligkjøpere blir interessert i din bolig.

Populære varmepumper

For å gjøre valg av varmepumpe enklere, tar vi i denne seksjonen en nærmere kikk på et lite utvalg av de mest populære varmepumpene fra noen av de mest kjente merkene. Husk imidlertid på at valg av varmepumpe bør tilpasses dine behov slik at du kan finne den varmepumpen som passer best til din bolig.

Mitsubishi

Mitsubishi Kirigamine Hara FH35 er en av Mitsubishis mest populære varmepumper. Varmepumpens SCOP-verdi i temperert sone er på 4.8, mens den i kald sone ligger på 3.6. Varmeffekten er på 6.6 kW og varmepumpen har et maks lydnivå på 44 desibel innendørs. Modellen har en nyutviklet I-see sensor som oppdager om det er mennesker i rommet. På den måten vil pumpen øke eller senke temperaturen avhengig av om det er mennesker i rommet, eller om det er tomt.

Mitsubishi Kaiteki 6600 har en god SCOP-verdi på 5.1 i temperert sone som gjør pumpen særlig energieffektiv. Den har en varmeeffekt på 6.6 kW og et maksimalt lydnivå på 45 desibel innendørs. Denne modellen har innebygd wifi slik at du kan styre varmepumpen via nett uansett hvor du befinner deg i huset. På den måten kan du for eksempel sette på varmepumpen i god tid før du kommer hjem på en kald vinterdag.

Panasonic

Panasonic HZ25UKE kombinerer en høy SCOP-verdi på 5.2 i temperert sone med en høy varmeeffekt på 7.3 kW, noe som gjør pumpen særdeles miljøvennlig. Varmepumpen har et støynivå på maksimalt 45 desibelt innedørs og har wifi-funksjon som lar deg styre pumpen med telefonen. Denne modellen har den såkalte Econavi-funksjonen som oppdager endringer i sollys og justerer innetemperaturen deretter.

Panasonic CS-TZ25TKEW/CU-3Z52TBE har en SCOP-verdi på 4.2 i temperert sone og en høy varmeeffekt på 8.3 kW. Maksimalt lydnivå ligger på 48 desibel innendørs. Denne modellen har en multisplit funksjon, noe som innebærer at den har 3 innedeler koblet til 1 utedel. Multisplit er særlig nyttig for eneboliger og store leiligheter.

Toshiba

Toshiba Daiseikai 9 35 har en SCOP-verdi på 5.1 i temperert sone og en varmeeffekt på 7.7 kW. Videre har den et maksimalt lydnivå på 44 desibel innendørs. Denne modellen har en unik peismodus-funksjon som sørger for at viften fortsetter å gå selv etter at ønsket temperatur er oppnådd, slik at varmen distribueres jevnt i rommet.

Toshiba Daiseikai 9 25 er en annen av Toshibas mest populære varmepumper. Denne varmepumpen har en SCOP-verdi på 5.33 i temperert sone og en varmeeffekt på 6.7 kW. Maksimalt lydnivå innendørs er 44 desibel og modellen bruker luftfiltersystemet Plasma Air Purifier som fjerne støv og partikler og nøytraliserer uønsket lukt.

Viktig å huske på

Før du velger en varmepumpe bør du undersøke årsmiddeltemperaturen i området der du bor. For å sjekke dette kan du bruke denne oversikten utarbeidet av forbrukerrådet. Jo lavere årsmiddeltemperatur der du bor, desto høyere krav bør du stille til effektivitet. Hvis du bor på et av de varmere stedene i Norge, kan du senke litt på kravene. Prøv å finne varmepumpe med god balanse mellom pris og effektivitet som samtidig er tilpasset klimaet der du bor. Videre bør du tenke på hvor varmepumpen kan plasseres i boligen. Helst bør varmepumpen ha godt med plass slik at varmen spres mest mulig effektivt. Du finner både varmepumper som kan henges på veggen og som kan stå på gulvet.

Mange velger å kjøpe varmepumpe med trappefunksjon dersom de har flere etasjer i hjemmet. På den måten sørger du for varme i begge etasjer. Alternativt kan du også kjøpe en varmepumpe med multisplit, da disse har opptil flere innedeler og én utedel. Når det gjelder plassering av utedelen, er det lurt å finne et sted hvor det er god drenering slik at du unngår at vann samler seg opp og resulterer i vannskader på huset ditt. Likevel bør den ikke plasseres for langt fra innedelen da det vil kreve lange rør. For å unngå vibrasjoner må utedelen festes til et eget stativ eller til grunnmuren, og ikke i selve veggen, og innedelen bør helst plasseres på et sted hvor litt lyd kan tolereres.

Husk at du ikke kan montere varmepumpen selv. Varmepumpen må monteres av en installatør som har F-gass sertifikat. Dette er viktig fordi varmepumper har et kjølemediet som kan være miljøskadelig dersom det slippes ut i atmosfæren. Dessuten får du en garanti på at pumpen er montert på riktig måte, noe som er nyttig å ha i tilfelle noe galt skulle skje.