Vil du vite mer om varmepumper? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om ulike typer varmepumper, prisnivå, lønnsomhet, fordeler med varmepumper og mye mer. I denne artikkelen får du vite hva du må se etter når du skal kjøpe varmepumpe. Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.

Hva er en varmepumpe

En varmepumpe er et anlegg som brukes til å flytte varme fra et sted med en bestemt temperatur til et annet sted med høyere temperatur. Varmepumper blir stadig mer populære å bruke til oppvarming i norske hjem. Det finnes imidlertid flere typer varmepumper, og de ulike typene fungerer på forskjellige måter og er tilpasset ulike boforhold. Nedenfor går vi gjennom de vanligste varmepumpene på det norske markedet:

Luft-til-luft

Luft-til-luft-varmepumper er de mest populære norske hjem. De er ikke bare effektive for å varme opp huset, men kan også brukes som aircondition-anlegg (eller klimaanlegg) om sommeren. Med andre ord kan du ha god nytte av denne varmepumpen gjennom hele året. En annen grunn til at disse er populære skyldes at de også er relativt enkle å montere.

Denne typen varmepumpe henter energi i luften ute. Luften vil så varme opp et kjølemedium (også kalt et arbeidsmedium) i varmepumpen, slik at det fordamper og omgjøres fra væske til gass. Det er energien som frigjøres i faseovergangene fra væske og gass og tilbake til væske igjen, som avgir varme, som i neste omgang blir spredt til omgivelsene via viften i varmepumpens innedel. Luft-til-luft-varmepumper har fire komponenter, og kjølemediet sirkulerer mellom disse; det må gjennom en fordamper, en kompressor, en kondensator og en strupeventil, før prosessen er omme, og etter siste steg startes den på nytt og kan, i teorien, fortsette i det uendelige. Det er altså ikke slik at uteluften simpelthen går gjennom varmepumpen og inn i huset, det dreier seg om en avansert teknisk prosess som utnytter energien i luften for å skape miljøvennlig oppvarmet inneluft.

For deg som har lyst å vite enda litt mer om hvordan denne varmepumpen fungerer, går vi her gjennom de ulike stegene:

‍Fordamperen er plassert på utsiden av husveggen, og tar opp energi fra omgivelsene utenfor. Temperaturen i fordamperen er lavere enn utetemperaturen, og dette fører til at kuldemediet fordamper og blir til gass.

‍Kompressoren suger inn gassen og øker trykket ved hjelp av komprimering; dette fører til at temperaturen øker.

‍Kondensatoren er plassert i innedelen, og er et nettverk av tynne rør som blir varmet opp av gassen fra kompressoren. Rørene varmer opp omgivelsene, og denne varmen føres inn i boligen ved hjelp av en vifte. I denne prosessen blir gassen kaldere, og går over i flytende form igjen.

‍Strupeventilen, eller reduksjonsventilen, fører væsken tilbake til fordamperen og reduserer trykket fra kondenseringstrykk til fordampertrykk. Temperaturen på væsken reduseres, og den sendes tilbake til fordampereren, før hele prosessen starter på nytt og den igjen omdannes til gass.

Luft-til-vann

Disse varmepumpene er tilpasset hus som bruker vannbåren varme til oppvarming. Lufta hentes inn fra utsiden på samme måte som hos luft-til-luft-varmepumper, men varmen transporteres som vann rundt i huset gjennom radiatorer eller gulvvarme. Det er ganske kostbart å gå for denne typen varmepumpe dersom du ikke har vannbåren varme i huset allerede, og luft-til-vann-varmepumper er som oftest et godt alternativ hvis du allerede har vannbåren varme der du bor.

Væske-til-vann

Denne varmepumpen skiller seg fra de to ovennevnte ved at den ikke henter energi i luften utenfor, men i sjøen, fjellet eller jorden som finnes i omgivelsene der du bor. Denne er også tilpasset hjem med vannbåren varme, og det er en enda mer omfattende jobb legge inn dette systemet for oppvarming enn de andre typene. Derfor vil det vanligvis bare være aktuelt å installere disse varmepumpene når det kan planlegges inn i byggefasen. Denne typen varme kalles også sjøvarme, bergvarme og jordvarme.

Avtrekksvarmepumpe

Denne varmepumpen utnytter luften som allerede er i huset ditt og ventilerer i første omgang luften fra våtrom og kjøkken i hjemmet, slik at du også oppnår bedre inneklima. Når luften ventileres, dannes det et undertrykk som gjør at luften fra andre rom sendes tilbake til rommene som ble ventilert, mens det også strømmer inn ny uteluft gjennom ventiler i ytterveggene på huset. Slik blir altså samtlige rom ventilert, før varmepumpen sender den oppvarmede og oppdemmede ventilasjonsluften inn i et kanalsystem, gjenvinner varmeenergien i den, og bruker denne til å varme opp huset ditt og/eller vannet ditt gjennom et anlegg for vannbåren varme. Denne varmepumpen er altså særdeles miljøorientert!

Valgets kval

Valg av varmepumpene vil avhenge i stor grad av hva som er installert fra før av der du bor. Hvis du allerede har et hus med vannbåren varme, gjør du klokt i å velge en varmepumpe med luft-til-vann-teknologi eller væske-til-vann. Mange i Norge har imidlertid ikke vannbåren varme, og derfor vil luft-til-luft være det mest aktuelle alternativet i de fleste tilfeller.

Vær oppmerksom på at varmepumper varierer i kvalitet. Det innebærer for eksempel at noen tåler mer utendørs kulde før det går utover effektiviteten, mens andre tåler mindre. Mange varmepumper som baserer seg på luft-til-luft-teknologi, er godt tilpasset et nordisk klima, og kan fungere bra i temperaturer ned mot 25 minusgrader. Det finnes blant annet såkalte hyper heater-modeller, som er testet og har fungert godt under 15 minusgrader.

Ved inngangen til år 2020 ble det forbudt å fyre med parafin, mineralolje og fossil fyringsolje i Norge, derunder også oljefyring. Dette har ført til at mange bytter ut den gamle oljefyren med varmepumper som et mer miljøvennlig alternativ til oppvarming av hjemmet. Før 2020 kunne man få inntil 10.000 kroner i støtte fra Enova for å bytte ut oljefyring med mer miljøvennlige former for oppvarming, men støtten ble avviklet etter at forbudet mot oljefyr trådte i kraft. Hvis du tidligere har hatt oljefyr der du bor, har du sannsynligvis vannbåren varme, og da kan det være lurt å vurdere varmepumper som bruker luft-til-vann eller væske-til-vann. Du kan, per 2021, fremdeles få støtte fra Enova på inntil 10.000 kroner når du investerer i væske-til-vann-varmepumpe, mens støtten til andre typer varmepumpe, derunder luft-til-luft og luft-til-vann er avviklet på dette tidspunktet.

Hva koster en varmepumpe

I tillegg til at det finnes ulike typer varmepumper, finnes det også mange forskjellige merker, og varmepumpene varierer dessuten i kvalitet. Prisene på varmepumper varierer derfor i tilsvarende stor grad. Likevel ser vi at et klart skille mellom luft-til-luft-varmepumpene og de som baserer seg på vannbåren varme, når det gjelder prisnivåer.

Luft-til-luft-varmepumper koster som regel mellom 10.000 og 20.000 kroner. Den gunstige prisen gjør disse varmepumpene svært populære, men de er ikke like effektive når det gjelder å redusere strømforbruk hvis vi sammenligner dem med varmepumper som baserer seg på vannbåren varme. Likevel vil en luft-til-luft-varmepumpe være en god investering, og de fleste vil spare inn kostnaden relativt kjapt i form av lavere strømforbruk.

Luft-til-vann-varmepumper koster vesentlig mer. Prisen kan variere mellom alt fra 60.000 kroner til 130.000 kroner. Du betaler altså mer for selve pumpen, men til gjengjeld vil pumpen redusere strømforbruket betraktelig, noe du vil spare mye penger på i det lange løp. Denne typen varmepumpe er den nest mest populære i Norge, etter luft-til-luft-varmepumpen.

Skal du kjøpe en væske-til-vann-varmepumpe, må du som regel regne med en prislapp på over 100.000 kroner. Væske-til-vann-varmepumper er imidlertid en av de beste formene for oppvarming, og du vil på lang sikt kunne spare svært mye på å redusere strømforbruket ditt ved hjelp av disse. Kostnadene knyttet til å installere slike varmepumper er imidlertid nokså høye, og det vil som regel være mer aktuelt å gjøre det som en del av byggeprosessen.

Vurderer du heller å kjøpe en avtrekksvarmepumpe, må du regne med en prislapp på mellom 70.000 og 130.000 kroner. Vær imidlertid oppmerksom på at prisestimatene som er oppgitt her, ikke inkluderer selve installasjonen av varmepumpen. Mange budsjetterer feilaktig fordi de tror installasjonen er inkludert i prisen. Derfor er det viktig at du har dette i bakhodet når du skal kjøpe varmepumpe, slik at du unngår en ubehagelig overraskelse underveis.

Hvilke faktorer avgjør pris

Når du skal velge varmepumpe, kan du ikke bare sammenligne de ulike typene varmepumper og se hvilken som passer for deg. Her finnes også variasjoner mellom de ulike merkevarene, og dertil kommer andre faktorer knyttet til kvaliteten på varmepumpene.

Nedenfor finner du noen av de viktigste faktorene som avgjør prisen på varmepumper:

• Merkevare: Noen merkevarer er mer anerkjente enn andre, og de mest populære merkene har som regel muligheten til å ta en høyere pris enn de andre. For mange er det en ekstra trygghet i å kjøpe et merke som de har hørt om og vet leverer kvalitet, men hvis du ønsker å være prisbevisst, er det lurt å samtidig sjekke spesifikasjonene på de ulike varmepumpene, og se om disse reflekteres av prisen som er satt.
• Effekt: Når du undersøker spesifikasjonene på varmepumper, er effektfaktoren den viktigste. Effektfaktoren kan variere mellom 2 og 7, og jo høyere effektfaktor, desto mer varme produserer varmepumpen i forhold til strømforbruket. Finner du en varmepumpe med høy effektfaktor, vil den spare deg for mer strømutgifter enn andre varmepumper. Samtidig vil den koste mer enn varmepumper med lavere effektfaktor, og du må derfor veie kostnaden for varmepumpen og de reduserte strømutgiftene opp mot hverandre for å finne ut hvilket alternativ som er mest gunstig i din situasjon.
• Minimumseffekt: Mange varmepumper har en relativt høy minimumseffekt. Det vil si at de noen ganger varmer mer enn hva det er behov for. På vinteren er ikke dette noe problem, men om våren og høsten har en ikke samme behovet for oppvarming. Derfor er det lurt å se etter en varmepumpe som ikke har for høy minimumseffekt.‍
• Støy: Støynivået på varmepumper blir ofte nevnt som en av ulempene med denne formen for oppvarming. Men varmepumper produseres med varierende nivåer av støy, og de som lager mindre støy, koster som regel litt mer enn de som bråker mye. Luft-til-luft er for eksempel kjent som en pumpe som koster relativt lite, men bråker relativt mye. Væske-til-vann lager knapt en lyd. Hvis du lett lar deg irritere av lyden fra varmepumpen (eller hvis naboene dine gjør det), kan det være lurt å investere litt ekstra for å få en varmepumpe med lavere støynivå. Det er også mulig å unngå støy ved å plassere varmepumpen på et sted hvor du ikke hører den, men det betyr ikke nødvendigvis at naboene dine unngår å høre bråket fra utedelen. Og hvis du har varmepumpen i kjelleren, varmer den ikke nødvendigvis opp stua. Ergo kan det da være lurt å vurdere en helt annen type varmepumpe - eller kjøpe en luft-til-luft-pumpe av det dyrere slaget, som er laget for å bråke mindre!
  

Lønnsomhet, COP og SCOP

Hvorvidt det er lønnsomt å investere i en gitt varmepumpe, kommer an på prisen for selve varmepumpen, prisen for installasjonen, og ikke minst hvor effektiv varmepumpen er. Det finnes flere mål på effektivitet som du vil oppdage når du ser nærmere på varmepumpenes spesifikasjoner:

Et av disse målene på effektivitet er COP, som står for Coefficient of Performance, også kalt effektfaktor. Denne verdien forteller deg hvor mye effekt du får av pumpen ved å tilføre én kilowatt strøm ved en gitt temperatur. Hvis COP-verdien på en varmepumpe er 6 ved 2 plussgrader, betyr det at du får seks kilowatt varmeeffekt for hver kilowatt varmepumpen bruker når temperaturen ute er to plussgrader. Vær obs på at COP-verdien kan synke når det er veldig kaldt ute. For eksempel kan den samme varmepumpen ha en COP-verdi på 3 når det er 8 minusgrader, og da vil den bare være halvparten så kostnadseffektiv.

Siden temperaturene i Norge varierer i stor grad gjennom året, er det vanskelig å forholde seg til COP-verdien helt nøyaktig. Derfor finnes det også et annet mål på varmeeffekt, som kalles SCOP, eller Seasonal Coefficient of Performance - eller på godt norsk: årsvarmefaktor. Denne sier noe om forholdet mellom avgitt varmeenergi og tilført strøm i løpet av et år. SCOP-verdien (som også kalles årsvarmefaktor) viser hvor effektiv varmepumpen er i gjennomsnitt i løpet av et år, ved å oppgi hvor mye mer varme en varmepumpe i beste fall kan levere, sammenlignet med hva den forbruker av strøm.

Det vil imidlertid være betydelige forskjeller på gjennomsnittstemperaturene i Kirkenes og Oslo, og derfor finnes det tre forskjellige SCOP-verdier som baseres seg på ulike klimasoner. Den varmeste sonen tar utgangspunkt i gjennomsnittstemperaturen i Athen. Denne vil ikke være særlig relevant for oss som bor i Norge. Den vanligste sonen, den tempererte, bruker gjennomsnittstemperaturen i Strasbourg i Frankrike, og denne vil være mer representativ for varmere områder i Norge, langs kysten og i Sør-Norge. Den kaldeste sonen baserer seg på gjennomsnittstemperaturen i Helsinki, og SCOP-verdien for denne vil være et godt mål for deler av Nord-Norge og innlandet. Det finnes imidlertid få varmepumper som oppgir den kaldeste SCOP-verdien, men den vil som regel være 0,5–1 poeng lavere enn den moderate SCOP-verdien. Hvis varmepumpen har en SCOP-verdi på 5, betyr det at varmepumpen i gjennomsnitt vil avgi fem kilowatt varmeeffekt per kilowatt energi tilført, i løpet av et år. Med andre ord bør du se etter varmepumper med høyest mulig SCOP-verdi for å få best mulig varmeeffekt basert på lavest mulig energiforbruk (les: lavere strømregning)!

Husk på at SCOP-verdien bare sier noe om hvor mye energi du sparer i løpet av året. Den sier ikke noe om hvor god varmepumpen er til å varme opp huset ditt. For å vite hvor godt den varmer opp, må du se på COP-verdien, som også omtales som varmefaktoren. Høy varmefaktor går som regel på bekostning av SCOP-verdien, da varmepumpen vil bruke mer energi for å varme opp effektivt. Derfor må du veie COP-verdien opp mot SCOP-verdien, og finne ønsket balanse, særlig hvis du kjøper en av de rimeligere varmepumpene. Kjøper du varmepumpe i det øvre prissjiktet, får du som regel både god varmefaktor og god årsvarmefaktor samtidig!

Den siste faktoren av betydning er SEER (Seasonal Energy Efficiency Ratio). Denne verdien tilsvarer SCOP-verdien, men for kjøling med airconditioning. Har du en SEER-verdi på 5, vil varmepumpen i gjennomsnitt kjøle ned tilsvarende 5 kilowatt for hver 1 kilowatt med tilført energi. Siden vi ikke har like mye behov for avkjøling i Norge, vil SCOP-verdien oftest være viktigere når du kjøper varmepumpe.

For å finne ut om det lønner seg for deg å kjøpe varmepumpe, kan du ta i bruk en av de mange varmepumpekalkulatorene som finnes på nettet. Forbrukerrådet har blant annet en god guide om varmepumper der du også finner sammenligningstjenester. Slike kalkulatorer ber deg om å oppgi relevant informasjon som strømpris, oppvarmingsbehov, klimasone og mye mer. Basert på informasjonen du oppgir om boligen og varmepumpen, vil kalkulatoren kunne regne ut omtrentlig hvor lønnsomt det vil være å installere ulike typer varmepumper der du bor.

Hvorfor installere varmepumpe?

Vanligvis vil det å gå til innkjøp av varmepumpe være en god investering, da varmepumpens kostnad raskt betaler seg gjennom redusert energiforbruk. Som regel tar det ikke mer enn omtrent 5 år før du har spart inn pengene du brukte på varmepumpen, selv om dette naturligvis varierer fra den ene varmepumpen til den andre. Men i tillegg til å være en økonomisk investering er det å gå til anskaffelse av varmepumpe også en miljøvennlig investering.

Nedenfor lister vi opp noen av vanligste grunnene til at folk kjøper varmepumpe:

• Du kan bruke den hele året: Selv om folk flest forbinder en varmepumpe med oppvarming, slik navnet tilsier, kan du også bruke varmepumpen som aircondition-anlegg når det er varmt om sommeren. Varmepumpen vil også bruke mindre energi på å kjøle ned boligen din fordi det er mindre forskjeller på inne- og utetemperaturen om sommeren. En varmepumpe bruker dessuten mye mindre energi på å kjøle ned sammenlignet med en bordvifte.
• Miljøvennlig oppvarming: Fordi varmepumper er så energieffektive, sparer du miljøet for CO2-utslipp. Varmepumpene har også blitt mer miljøvennlige med årene, blant annet ved at de nå bruker mer miljøvennlige gasser enn tidligere. Ved å gå over til varmepumpe vil du i løpet av ett år spare miljøet for CO2-utslipp tilsvarende utslippene som forårsakes av to biler.
• Lite vedlikehold: En varmepumpe krever svært lite vedlikehold, forutsatt at den er montert riktig. Her det kun snakk om sporadisk behov for tilsyn, og du trenger derfor ikke bekymre deg for å måtte bruke for mye tid og penger på å vedlikeholde varmepumpen.
• Godt inneklima: I tillegg til å varme opp og kjøle ned boligen, vil varmepumpen rense luften i tillegg. De fleste varmepumper har filtersystemer og derfor anbefaler Norges Astma- og Allergiforbund bruk av varmepumper for bedre inneklima.
• Spare penger i det lange løp: På lang sikt vil du kunne redusere energiutgiftene dine betraktelig. Varmepumper kan riktignok innebære en betydelig kostnad når du først kjøper dem, men det er en investering som altså kan gi god avkastning på sikt.
• Øke verdien på boligen: En varmepumpe kan være med på å gjøre boligen din mer attraktiv for videresalg. Det er ikke uvanlig at miljøvennlige varmepumper trekkes frem i boligannonser, og kanskje kan varmepumpen være blant de avgjørende detaljene som gjør at flere potensielle boligkjøpere blir interessert i din bolig.

Populære varmepumper

For å gjøre valg av varmepumpe enklere, tar vi i denne seksjonen en nærmere kikk på et lite utvalg av de mest populære varmepumpene fra noen av de mest kjente merkene på markedet. Husk imidlertid på at valg av varmepumpe bør tilpasses dine behov, slik at du kan finne den varmepumpen som passer best til din bolig:

Mitsubishi

Mitsubishi Kirigamine Hara FH35 er en av Mitsubishis mest populære varmepumper. Varmepumpens SCOP-verdi i temperert sone er på 4,8, mens den i kald sone ligger på 3,6. Varmeffekten er på 6.6 kW og varmepumpen har et maks lydnivå på 44 desibel innendørs. Modellen har også en nyutviklet i-See Sensor som oppdager om det er mennesker i rommet. På den måten vil pumpen øke eller senke temperaturen avhengig av om det er mennesker i rommet eller om det er tomt.

Mitsubishi Kaiteki 6600 har en god SCOP-verdi på 5,1 i temperert sone, som gjør pumpen særlig energieffektiv. Den har en varmeeffekt på 6,6 kW og et maksimalt lydnivå på 45 desibel innendørs. Denne modellen har innebygd wi-fi slik at du kan styre varmepumpen via nett uansett hvor du befinner deg i huset. På den måten kan du for eksempel sette på varmepumpen i god tid før du kommer hjem på en kald vinterdag.

Panasonic

Panasonic HZ25UKE kombinerer en høy SCOP-verdi på 5,2 i temperert sone med en høy varmeeffekt på 7,3 kW, noe som gjør pumpen særdeles miljøvennlig. Varmepumpen har et støynivå på maksimalt 45 desibel innedørs, og den har wi-fi-funksjon som lar deg styre pumpen med telefonen. Denne modellen har også den såkalte Econavi-funksjonen, som oppdager endringer i sollyset og justerer innetemperaturen deretter.

Panasonic CS-TZ25TKEW/CU-3Z52TBE har en SCOP-verdi på 4,2 i temperert sone og en varmeeffekt på hele 8,3 kW. Maksimalt lydnivå ligger på 48 desibel innendørs. Denne modellen har en multisplit-funksjon, noe som innebærer at den har tre innedeler koblet til én utedel. Multisplit er særlig nyttig for eneboliger og store leiligheter, siden de ulike innedelene kan fordeles over hele huset eller leiligheten og spre varme i ulike rom.

Toshiba

Toshiba Daiseikai 9 35 har en SCOP-verdi på 5,1 i temperert sone og en varmeeffekt på 7,7 kW. Videre har den et maksimalt lydnivå på 44 desibel innendørs. Denne modellen har en unik peismodus-funksjon som sørger for at viften fortsetter å gå selv etter at ønsket temperatur er oppnådd, slik at varmen distribueres jevnt i rommet.

Toshiba Daiseikai 9 25 er en annen av Toshibas mest populære varmepumper. Denne varmepumpen har en SCOP-verdi på 5,33 i temperert sone og en varmeeffekt på 6,7 kW. Maksimalt lydnivå innendørs ligger på 44 desibel, og modellen er utstyrt med luftfiltersystemet Plasma Air Purifier, som fjerner støv og partikler og nøytraliserer uønsket lukt.

Viktig å huske på

Før du velger varmepumpe, bør du undersøke årsmiddeltemperaturen i området der du bor. For å sjekke dette kan du bruke denne oversikten utarbeidet av Forbrukerrådet. Jo lavere årsmiddeltemperatur der du bor, desto høyere krav bør du stille til pumpens effektivitet. Hvis du bor på et av de varmere stedene i Norge, kan du lempe litt på kravene. Prøv å finne en varmepumpe med god balanse mellom pris og effektivitet, som samtidig er tilpasset klimaet der du bor. Videre bør du tenke på hvor varmepumpen kan plasseres i boligen. Helst bør varmepumpen ha godt med plass slik at varmen spres mest mulig effektivt. Det finnes både varmepumper som kan henges på veggen og varmepumper som kan stå på gulvet. Mange kan også bygges inn i skap slik at de gjør mindre av seg.

Mange velger å kjøpe varmepumpe med trappefunksjon dersom de har flere etasjer i hjemmet. På den måten sørger du for varme i flere etasjer. Alternativt kan du også, som nevnt over, kjøpe en varmepumpe med multisplit, da disse har opptil flere innedeler og én utedel. Når det gjelder plassering av utedelen, er det lurt å finne et sted med god drenering slik at du unngår at det samler seg opp vann, siden dette kan medføre vannskader på huset ditt. Like fullt bør den ikke plasseres for langt unna innedelen, da det vil kreve lange rør. For å unngå vibrasjoner må utedelen festes til et eget stativ eller til grunnmuren, og ikke i selve veggen eller i kledningen, og innedelen bør helst plasseres på et sted hvor man kan tolerere litt støy i bakgrunnen. Over sengen på soverommet er for eksempel ikke å anbefale.

Husk at du ikke kan montere varmepumpen selv. Varmepumpen må monteres av en installatør som har F-gass-sertifikat. Dette er særdeles viktig siden varmepumper har et kjølemedium (arbeidsmedium) som kan være miljøskadelig dersom det slippes ut i atmosfæren. Dessuten får du en garanti på at pumpen er montert på riktig måte, noe som er nyttig å ha i tilfelle noe galt skulle skje!